- Folk må ta ansvaret for egen sikkerhet

Tidligere politispaner og krimekspert i TV2, Johnny Brenna, sier at samfunnsutviklingen går i retning av at hver og en av oss må ta større ansvar for vår egen sikkerhet enn tidligere. - Politiet kommer ikke alltid til unnsetning når man ringer nødnummeret, og det gjør heller ikke vektere fra vaktselskaper når boligalarmen går. Og det må vi ta konsekvensen av, sier han.

Tekst: Synnøve Haram

Johnny Brenna jobber nå som kriminalpolitisk rådgiver for Høyre på Stortinget, og han har nå også engasjert seg i ”Nabonettverk skaper trygghet” som vi skrev om i forrige Brann & Sikkerhet. Han har fortid fra Oslopolitiet hvor han jobbet i over 20 år. De siste årene spanet han på landets tyngste ransmiljø, og hadde god oversikt over hva David Toska og hans likesinnede drev på med. Ransetterforskning var imidlertid ikke noe prioritert område for politiet. Forut for NOKAS-ranet var Brenna så å si den eneste i Oslopolitiet som jobbet mot disse miljøene. Han tok gjentatte ganger kontakt med ledelsen for å varsle om at politiets innsats mot dette miljøet måtte styrkes, uten å få særlig gehør. Da NOKAS-ranet skjedde, visste derfor Johnny Brenna umiddelbart hvem det var som sto bak. At det gikk liv tapt, førte til at politiet fikk økte ressurser for å oppklare dette ranet. Og vi vet jo alle hvordan det gikk. Johnny Brenna var blant annet med på å arrestere Kjell Alrich Schumann i Oslo i mai 2004. Brenna var senere også den mest sentrale etterforskeren i oppklaringen av ranet av maleriene ”Skrik” og ”Madonna” fra Munch-museet i august 2004.

I boka ”Politi & røver” av Kjetil S. Østli kan man lese om den både spennende og frustrerende hverdagen Brenna til daglig sto overfor som spaner i Oslopolitiet – og at han til slutt sa opp jobben sin som følge av at han ikke lenger orket å forholde seg til feil prioritering fra politiledelsens side. Nå skal boka også bli film.

Gode måltall viktig
- I politiet er det alltid mest fokus på det som gir gode måltall i statistikken – det vil si narkotikapågripelser og trafikkforseelser. Arresterer politiet en narkoman, har man umiddelbart bevismaterialet i lomma på vedkommende – og det er lett å få han dømt. Det samme gjelder i trafikken. Narkotikaforbrytelser gir også høyere straffer enn tyveri og ran. Politiet mener at de derfor får mer igjen for arbeidet sitt når de oppklarer narkotikaforbrytelser enn hva tilfellet er i forhold til etterforskning av tyveri og ran. Derfor blir disse områdene nedprioritert, sier Brenna.

Mer brutal virkelighet
En annen problemstilling er at mye av den organiserte kriminaliteten totalt har forandret seg de siste fem årene.

- Etter at de involverte i NOKAS-ranet ble tatt, har det så å si ikke vært noen ran. Ingen norske kriminelle driver med ran lenger. Innbrudd og tyveri fra boliger ble tidligere bedrevet av narkomane. Men ettersom TVer, PCer og lignende har falt i pris, ble også dette mindre attraktivt. Det vi ser nå er at bander fra Øst-Europa overtar ”markedet” for både såkalte sjokkbrekk mot butikker og innbrudd i boliger. Det er nok bare et tidsspørsmål før de også slår seg på grovere ran, sier Brenna.
Vi har allerede sett litt av tendensen i form av ran av hjemmene til familier med bakgrunn fra Asia og Midt-Østen som er bosatt på østkanten av Oslo, og som de kriminelle vet oppbevarer store mengder gull hjemme.

- Det var også en sak på Jeløya utenfor Moss hvor serbere hadde funnet frem til attraktive objekter med mye verdier blant annet ved hjelp av skattelistene. De hadde også stjålet identiteter via internett. Politiet gikk til aksjon og fikk tatt dem, og denne saken avdekket hva slags personer vi har med å gjøre. De har fem år på teknisk høyskole, behersker tele- og datateknikk og har både ressurser og kunnskap – og de tenker vinningskriminalitet. De bryr seg ikke om tekniske og fysiske sikkerhetstiltak. Når noe skjedde tidligere, tenkte vi ”Hvem av ”våre” er dette?” Nå må politiet heller tenke ”Fra hvilken del av Europa kommer disse?”. Kriminalitetsbildet er helt annerledes nå enn for fem år siden, og utfordringene er mye større, sier Johnny Brenna. Og han tror vi vil se mye mer av slike karer fremover.

- Etter hvert vil de utenlandske kriminelle også bli kjent med norske kriminelle, og da vil vi se grovere varianter av kriminaliteten, sier Brenna.

Vanskelig å få innpass
Fremtiden ser altså ikke så altfor lys ut for de lovlydige av oss.

- Utenlandske kriminelle får operere nesten helt fritt i forhold til politiet som verken vet hvem de er eller har muligheter til å skaffe seg kunnskap om dem i form av kilder og informanter på innsiden av dette miljøet. Den samme problematikken står journalistene overfor, og dermed blir det vanskelig å skrive interessant om dem. Et annet aspekt som også er uheldig i denne forbindelse er at sambandet til politiet har blitt kryptert. Dermed er det umulig for redaksjonene å følge med direkte på hva politiet blir involvert i, og journalistene blir avhengig av informasjon som er styrt fra politiet. At de ikke får med seg initialfasen av en aksjon, gjør at det heller ikke blir godt bildemateriale tilgjengelig, og dette har stor betydning for hva som settes på trykk. I tillegg vet vi jo at redaksjonene kutter i antall ansatte som gjør at det kritisk må vurderes hva det skal brukes ressurser på. Jeg tilbringer en del tid i rettssalen i interessante saker, og det er ikke en journalist å se. Ingen følger med. Denne utviklingen ser jeg faktisk på som et rettssikkerhetsproblem, sier Johnny Brenna.

Gir råd og underviser
Johnny Brenna er nå ansatt som kriminalpolitisk rådgiver for Høyres stortingsgruppe.

- Over sommeren skal Høyre legge frem en kriminalpolitisk plan, og det er denne jeg jobber med nå, sier Brenna. Det nye kriminalitetsbildet som følger i kjølvannet av at visumplikten bortfaller som følge av utvidelsen av EU- og Schengen-samarbeidet er tema i denne forbindelse.

- Hvem som har ansvaret for koordinering og etterforskning av disse sakene må defineres, og vi må få problemstillingene opp på et nasjonalt nivå. Jeg mener blant annet at Kripos må rustes opp og få egne spanere. I dag har de ikke det. Spaning mot disse miljøene er viktig, og Kripos må ha operative styrker som kan gjøre denne jobben, sier Johnny Brenna.

Han holder i tillegg kurs i selvforsvar, og sier at både han og andre som driver i denne bransjen har opplevd en kraftig økning i interessen.

- Alle selvforsvarskurs her i Oslo er fulltegnet. Dette sier sitt i forhold til at folk i større grad innser at de selv må ta vare på sikkerheten for seg og sine. De kan ikke stole på at de vil få hjelp av politiet eller noen andre, sier Brenna.

Nabonettverk
Johnny Brenna har også inngått samarbeid med Enter Security som har lansert Nabonettverket som vi skrev om i forrige utgave av Brann & Sikkerhet.

- Jeg mener at alarmløsningene fra vaktselskapene ikke er tilstrekkelig sikkerhet. For meg er boligalarmen kun en høy lyd, og jeg forventer ikke at det skal komme noen fra et vaktselskap tidsnok til å forhindre innbrudd eller tyveri fra boligen min. Jeg tror at løsningen ligger i å samarbeide med naboene, og at man informerer eventuelle innbruddstyver ved hjelp av et skilt om at man er del av et slikt nettverk. Dette vil skape usikkerhet hos de kriminelle ved at de ikke vet hvem og hvor mange som følger med på boligen. Da vil de ikke ta sjansen på å bryte seg inn, sier Johnny Brenna.

Sikkerhetstrekanten
Brenna mener at god sikkerhet er avhengig både av fysisk, teknisk og personellsikkerhet.

- Tar man bort en av sidene i denne trekanten, er ikke sikkerheten lenger tilstrekkelig. Man kan ikke basere seg på kun fysisk eller teknisk sikkerhet i form av for eksempel alarmer og låser. Det er ikke tilstrekkelig. Man må ha personell som overvåker huset i tillegg, og det er det jo få vanlige folk som har råd til. Men å delta i et Nabonettverk bidrar nettopp til at boligen blir overvåket av personell, avslutter Johnny Brenna. Han satser på at Nabonettverket blir godt kjent i befolkningen om ikke veldig lenge, slik at vi rekker å organisere oss før vi drar på sommerferie.

Denne artikkelen er hentet fra fagtidsskriftet Brann & Sikkerhet nr. 4 - 2010. I denne utgaven kan du også lese om blant annet:
» Den fatale brannen på Hovin rehabiliterings- og omsorgssenter
» Helseinstitusjoner bør ha automatiske slokkeanlegg
» Ny konsept for brannsikkerhet i borettslag
» Små slokkesprayer snart lovlig
» Brannvernkonferansen 2010
» Sikkerheten om bord på DFDS

Vil du abonnere på Brann & Sikkerhet? Bestill abonnement i vår nettbutikk!

Publisert: 02.07.2010.  Oppdatert: 02.07.2010.

Tilbake til Nyhetsoversikt

Verktøy


Del på Google+
Del på Google+
Del på Facebook
Skriv ut
Skriv ut
Tips en venn
Tips en venn

Tips en venn